Den grå eminense

Dette er en artikkel om Bernt Karlgård – på mange måter den helt ukjente opphavsmannen til «Spelet om Heilag Olav».

 

Nasjonal strateg 1

TRØNDER-AVISA: Stiklestadbilaget 7. juli 2012

Nasjonal strateg 2

 

* * Jon M. Suul. Olav Gullvåg. Paul Okkenhaug. Gisle Straume.

Navn som lyser i gullskrift over Stiklestadhimmelen. Spelhistoriens grunnleggere.

Men uten Bernt Karlgård ville det ikke vært noen spelhistorie å grunnlegge.

KONGEN KOMMER: Bernt Karlgård ønsker Gisle Straume velkommen til Verdal Hotell forut for premieren på Spelet om Heilag Olav, hvor Straume i flere år spilte Kongen. Han hadde også regien på Stiklestadspelet i mange år. Foto: SNK

Da Bernt Oluf Karlgård (f. 1887) døde i Oslo, 86 år gammel, sto det en notis i lokalavisen om at en kjent verdaling var gått bort.

Han gjorde «en stor innsats når det gjaldt å starte festspillet på Stiklestad, som han håpet skulle bli et Nordens Oberammergau», skrev Innherreds folkeblad og Verdalingen.

Ved hans 75-årsdag i 1962, omtalte Trønder-Avisa også Karlgård som «mannen, hvis kongstanke det er å gjøre Stiklestad og olsok-spillene til et norsk Oberammergau».

I den tyske byen Oberammergau, sørvest for München, har det siden 1634 blitt oppført et berømt pasjonsspill. Rundt dette teatret arrangeres et festspill som er blitt en hovednæringsvei i den bayerske regionen.

Et nasjonalt anliggende

Bernt Karlgård så for seg at Stiklestad kunne utvikles i samme retning. Overfor initiativtakerne vektla han tidlig nødvendigheten av å etablere forståelse for at dette var nasjonalt anliggende. I den første henvendelse fra «Hovednemnda for festspel på Stiklestad» til Kirke og undervisningsdepartementet, står det presisert: «Tiltaket med dette festspelet er eit steg fram i arbeidet for å gjera Stiklestad til eit nasjonalt og religionshistorisk kultursentrum.»

I dag forvalter Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) denne ambisjonen, en målsetting formulert i et brev til staten for nøyaktig 60 år siden. Av Bernt Karlgård, lokal bakmann og nasjonal strateg.

Så hvem var han?

Bernt Karlgård er mannen bak Spelet om Heilag Olav. Den grå eminense. Spelets François Leclerc du Tremblay. Uten forkleinelse for noen – de var rett mange som etter hvert tok del i dette definerende arbeidet – kan vi likevel slå fast at uten Karlgårds målrettede innsats for å konstruere organisasjonen arrangementet måtte tuftes på, ville vi ikke i dag hatt en snart 60-årig speltradisjon på Stiklestad.

Strategen

Jon M. Suul var spel-generalen med tropper og avdelinger under seg, hvor lagførere og sersjanter rapporterte til kompanisjefer og brigadeledelse. Men overkommandoen hadde Bernt Karlgård. Det var han som signerte dekretene og at de gikk ut når de skulle. Det var Karlgård som bestemte hvor det var strategisk avgjørende å sette inn det ene eller annet støt.

Bernt Karlgård var født på Tømte i Sul, for 125 år siden, men vokste opp på Berg i Vinne. Han var en klassisk landsens begavelse som hungret etter lærdom. Det i seg selv var ingen fribillett til høyere utdanning, men unge Bernt var heldig. Bonden på gården, Thomas Berg, ordfører og offiser, så guttens evner og kostet hans utdannelse i Norge og Danmark.

Han gikk på Sund Folkehøgskole i Inderøy, et nordisk kulturakademi i seg selv på den tid; han tok Mære og deretter Askov højskole, «Grundtvigs høyborg», innen han i 1911 gikk ut av Norges landbrukshøgskole med gylne papirer.

Etter en tid som lærer ble han ansatt som sekretær og siden kontorsjef i Statens Provianteringsdirektorat. Fra 1929 var han kontorsjef i Statens Kornforretning. Den allsidige sivilagronomen var styregrossist lenge før begrepet ble oppfunnet. Han jobbet som redaktør i landbrukspressen, han skrev artikler om kulturspørsmål i flere aviser, og hadde tallrike lederverv.

Kvernfjellfilmen

På tampen av 1940-tallet skrev og produserte han informasjonsfilmer om landbruket og hadde i 1952 premiere på «sin» første og eneste langfilm, «Sagaen om Selbusteinen», eller Kvernfjellfilmen. Karlgård brukte profesjonelle skuespillere i filmene, noe som forklarer hans naturlige kontaktflate i teater miljøet.

I 1918 giftet han seg med Astrid Hansen fra Sandefjord. De fikk fire barn og etablerte seg i Oslo. Like fullt var han ofte i Verdal. Han overtok og nyoppbygde Karlgarden i hjemtraktene, og det var under et opphold her han tok sin slektning Jon M. Suul til side og forklarte at denne babyen lensmannen gikk svanger med, og som Karlgård hadde lovet å stå fadder for, ikke burde få vokse opp på Sul. I et notat skriver Karlgård:

Indre kamp

«Den 4. april [1952, journ.anm.] hadde Gullvåg ferdig et detaljbehandlet manuskript. Hjemme hos ham hadde jeg fått hans kommentarer og forklaringer til det. Herunder pekte han på at han nokså slavisk hadde fulgt Jon Suuls ønske om at handlingen skulle foregå i Sul og at hendingene hos bonden Torgeir Flekk skulle danne en stamme i handlingen. (…) Da jeg hadde studert det ferdige manuskriptet nøyere, slo det meg at vi her vel hadde et arbeid som fortjente å danne grunnlaget for en større begivenhet enn et grensestemne i en liten fjellbygd. [Initiativtaker Jon Suul hadde opprinnelig sett for seg spelet som et innslag på et slektsstevne på lensmannens hjemgård Sul. Journ. anm.]

Dette historiske skuespill belyste tanker og problemer i en viktig tidsepoke, det behandlet religiøse, nasjonale og politiske problemer, det bygget på etiske prinsipper. Kanskje kunne en dyktig instruktør med fagskuespillere i de viktigste roller og med Da Suul og jeg neste gang hadde vårt møte om forberedelsene til grensestemnet brakte jeg disse tanker fram. Jeg så min venn bli sittende ganske stille og tankefull en stund. Det foregikk en ganske tydelig en indre kamp hos ham. En kamp mellom det å oppgi den opprinnelige idé – det å skape noe som var bundet til barndomsstedet og med tradisjoner derfra – mot noe hvor dette ble redusert til noe uvesentlig. Men det gikk likevel fort å diskutere seg fram til enighet om at det å minnes Olav Haraldssons gjerning gjennom olsokfestligheter på Stiklestad var en større sak enn arrangering av grensestevner i Sul.»

Organisasjon

Karlgård skjønte at noen i posisjon måtte hektes på dersom det skulle lykkes å realisere dette stadig mer omfattende prosjektet. Han foreslo å be herredsstyret i Verdal samt fylkesmannen om å oppnevne en hovednemnd. Lensmann Suul var skeptisk. Han fryktet, ikke ubegrunnet, at hele olsokarrangementet kunne koke bort i fordeling av politiske bein. Suul rådførte seg med Stiklestad-prost Anton Sætevik, og det hele endte med at lensmann og prest gjorde et aldri så lite kupp og oppnevnte sin egen hovednemnd, bestående av dem selv, av ordfører Musum, kontorsjef Karlgård og redaktør Storøy i Nordtrønderen og Namdalen. Foruten å være sikret pressedekning, hadde de nå også et bein innfor kommunale budsjetter.

Bernt Karlgårds videre innsats for «Festspillene på Stiklestad», som var hans begrep, kan knapt overvurderes.

Fra Oslo koordinerte han alt som vedrørte Spelet; det være seg forhandlinger med kunstneriske aktører, samt kontakt med myndigheter og riksmedia. Med tabloid teft for så vel kjendiseriets magnetisme som kunstneriske kvaliteter, trakk han både aviser, ukeblad og trauste NRK til sine pressekonferanser. Korrespondansen han førte med Suul, Stiklestadnemnda, komponist Paul Okkenhaug, dramatiker Olav Gullvåg (og en hel rekke andre), viser fremsynt forståelse for samspillet mellom innhold og det arrangementstekniske. En selvfølgelighet i dag, men ufordøyd tankegods den gang.

Bestemt

Initiativrik og kreativ, men også nokså bestemt, fjernstyrte Karlgård mye av Stiklestad-apparatet fra Oslo. Han var en handlingens mann og sto i en urban kultur som kunne virke overdreven effektiv på trauste trøndere. Når ting ikke skjedde fort nok i hjemkommunen, tok han egne grep, noe som provoserte lokalt. Samtidig ble en ting tydelig; hvis Karlgård ikke handlet, var det heller ingen andre som gjorde det.

En episode er beskrivende; det skjedde noen år etter at Jon Suul var død og selv hadde Karlgård et halvt års permisjon fra Stiklestad for å sluttføre en redaktørjobb. Da sto hele organisasjonen i stampe. Vel tilbake i Stiklestadnemndas tjeneste oppdaget han at det avtale reengasjementet av skuespillere, musikere eller regissør ikke var blitt utført. Enkelte hadde i mellomtiden påtatt seg annet arbeid, andre hadde planlagt ferie. Takket være overtalelsesevner og pragmatiske løsninger klarte Karlgård å samle så å si alle nøkkelpersoner.

Moderne lederskikkelse

Bernt Karlgård var en moderne lederskikkelse som sørget for at det vanket ros og synlige erkjentligheter til dem som hadde ytt en ekstra innsats for Stiklestad. Formelt bidro han aktivt til at det vanket både Kongens gull, St. Olav og fortjenstmedaljer til disse pionerene. Da han selv nådde skjells år og alder fikk han et standardisert brev fra Stiklestadnemnda om at han ikke ville bli oppnevnt for en ny periode. Det lå neppe noen bevisst desavuering i det. Karlgård selv uttrykker heller ikke ingen bitterhet i sine etterlatte papirer. Eksemplet er vel heller et av mange på kommunal amnesi og at inspiratoren som klapper andre på skulderen ikke nødvendigvis får like anerkjennende klapp tilbake.

Gisle Straume sa en gang om Bernt Karlgård at han var den beste teatersjefen han aldri hadde hatt. 

Bak denne underfundigheten lå en respekt for toppbyråkraten som la ned et så betydelig frivillig arbeid for spelet på Stiklestad.

 

 

■ YNGVE KVISTAD

Født 1964 i Inderøy, er kommentator og teaterkritiker i VG. Faglitterær forfatter av flere bøker. Han redigerte og førte i pennen Stiklestadspelet – slaget som formet Norge (Schibsted 2003). Det siste året har han bodd på Sicilia og skriver for øyeblikket bok om siciliansk kultur og historie.

 

Reklamer

Om Yngve Kvistad

*) Kvistadbonden er en historisk skikkelse, men også antagonisten i "Spelet om Heilag Olav", Olav Gullvågs olsokspel som hadde urpremiere på Stiklestad i 1954. Ut over det var min forfar neppe noe forbilde til etterfølgelse. Ikke er jeg bonde heller, selv om jeg har stor respekt for dem som orker å være det. Til daglig kommentator i VG, for tiden bosatt i Italia.
Dette innlegget ble publisert i Kommentar og merket med , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s