Luen som kaster skygge

(Perspektivet, VG Helg 28.april 2012:)

Hvis du trekker en siciliansk skjermlue over hodet og drar til Corleone – blir du da fullverdig medlem av mafiaen?

– LUENES HERRER: Søndag ettermiddag tar mennene i Corleone på seg pendressen og møtes til spasertur i parken. Helgens passegiata er et fast ritual i alle sicilianske tettsteder med en piazza å krysse. Hodeplagget coppola hører med. Foto: ANNEMOR LARSEN

TAORMINA/CORLEONE (VG) Nei. Ikke med mindre du møter en norsk journalist som trenger et bekreftende illustrasjonsbilde.

Som profesjonell kolportør av mafiøs mytologi ervervet gjennom fire årtiers studier av «Gudfaren»-filmene, har jeg fulgt det journalistiske credo om ikke å la fakta komme i veien for sannheten. Et prinsipp som de fleste kolleger innen dette spesifikke fagfeltet etterlever.

Djevelen er i detaljene, heter det jo, og skal man først skrive hjem om den sicilianske mafiaen, er det viktig at leseren kan kjenne igjen djevelskapen i alle dens litterære og mytiske komponenter. Det gjelder ikke minst bruken av hodeplagg, den såkalte coppola, «skyggeluen som er blitt mafiabøndenes symbol», slik det konsekvent har fremgått i Aftenposten i senere tid. Men også Dagens Næringsliv og Verdens Gang har snublet i de samme ord, hvilket jeg vet bedre enn noen. Jeg har begått dem selv.

I likhet med de fleste myter, er det imidlertid et snev av sannhet også i denne. Coppola har noe med mafia å gjøre. Det var Francis Ford Coppola som regisserte «Gudfaren»-trilogien. I et øyeblikk av historien forsøkte dessuten den sicilianske mafiaen Cosa Nostra å gjøre den regionale hodepryden til sin greie, for å ty til rådende NRK-terminologi.

Utover dette er ikke skyggeluen «blitt mafiabøndenes symbol» mer enn Tine kan kalles symbol for den norske bondemafiaen. (Eh … det var en svært dårlig analogi, ser jeg nå.)

De siste 15 årene har sicilianernes varemerke gjennom 200 år tvert imot vokst frem som et symbol for anti-mafia-kreftene på den hardt prøvde Middelhavsøya. Fargerike varianter selges dyrt i designerbutikkene i Taormina, mens en original Sicilia-sydd coppola i svart eller blått går for ti euro på samvirkelaget. Ikke minst har generasjonen som vokste opp i skyggen av den brutale gudfaren Toto Riina og Corleone-klanens herjinger på 1980-tallet, bevisst tatt tilbake det tradisjonsrike hodeplagget for å frigjøre det fra stereotypien.

Slik rene tilfeldigheter gjorde at forfatteren Mario Puzo la den fiktive gudfaren don Corleones opprinnelse til landsbyen av samme navn, var det en tilsvarende tilfeldighet at jaktluen som britiske aristokrater innførte til Sicilia tidlig på 1800-tallet, ble et uttrykk for mafiatilhørighet. Dette henger sammen.

Historikeren John Dickie, som har skrevet selve referanseverket om Cosa Nostra, mener at Puzo sådde mange misforståelser om den sicilianske mafiaen i romanen Francis Ford Coppola senere filmatiserte. Dickie er professor i italienske studier ved University College i London og påpeker at i Corleone utgjorde tyfus en langt større fare enn mafiaen på den tiden don Vito skal ha vokst opp der.

Mario Puzo fikk likevel rett. Som en selvoppfyllende profeti ble fjellbyen et ormebol og de facto hovedsete for Cosa Nostra noen tiår etterpå, et resultat av Toto Riinas systematiske utslettelse av konkurrerende familier i mafiahovedstaden Palermo på 1980-tallet. Riina hadde base i Corleone, hvor han bygde opp en historisk hensynsløs bande av analfabeter, fattigfolk og sultne landarbeidere som i generasjoner var blitt holdt nede i det sicilianske føydalsamfunnet. I corleonesi bar sine skyggeluer fordi det var et praktisk hodeplagg fra de solsvidde jordene rundt byen, ikke fordi det var en mafiøs uniform.

I populærkulturen ble det for enkelhets skyld satt likhetstegn mellom coppola og mafia. Ikke minst Hollywood brukte den visuelle symbolikken for det den var verdt, noe sicilianerne har taklet på ulikt vis. Mange følte seg ukritisk beæret på vegne av den coppola-bekledde lokalbefolkningen, andre trakk på skuldrene som for å slå fast at stereotypien ikke var helt fremmed heller. Men langt de fleste har latt seg forarge.

Klær skaper folk, også på Sicilia. Ideen om at man blir medlem av et kriminelt syndikat ved å ikle seg en butt lue, er likevel i drøyeste laget. En mann for sin hatt står for noe helt annet enn de såkalte menn av ære.

(Denne kommentaren er også publisert i VG Helg 28.04.2012)

Reklamer

Om Yngve Kvistad

*) Kvistadbonden er en historisk skikkelse, men også antagonisten i "Spelet om Heilag Olav", Olav Gullvågs olsokspel som hadde urpremiere på Stiklestad i 1954. Ut over det var min forfar neppe noe forbilde til etterfølgelse. Ikke er jeg bonde heller, selv om jeg har stor respekt for dem som orker å være det. Til daglig kommentator i VG, for tiden bosatt i Italia.
Dette innlegget ble publisert i Italia, Kommentar og merket med , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s