Luftens hverdagshelter

De fleste som har tjenestegjort i en nordnorsk garnison de siste 40 år vet hva en Hercules-maskin er. Vi er mange som har sett luftens hvalfisk fra bukens innside.

SAVNET: Hercules C-130J. Foto: FORSVARET

Det bråkete transportflyet med et vingespenn på 40 meter var gjerne introduksjonen til ni måneder militærtjeneste i nord. Historiene om hva man kunne oppleve på ferden opp eller ned, var mange. Ikke rent få hadde en kompis eller en uspesifisert kjenning som med nød og neppe hadde landet helskinnet i Bardufoss etter at transportluken åpnet seg under flyvning, eller de sakesløse rekruttene var blitt bombardert av løse gjenstander med en antatt bærende funksjon i flykroppen.

En nokså klumpete estetikk med høyt støynivå og mange manuelle løsninger inspirerte til fargerike anekdoter om flyets beskaffenhet. Men Lockheed Martin C-130 fikk ikke sitt kallenavn Hercules – oppkalt etter den råsterke helten i gresk mytologi – for ingen ting.

Denne arbeidshesten i det norske flyvåpenet har vært kjent som ualminnelig trygt, sikkert og pålitelig helt siden de første seks Hercules-maskiner kom til Norge i 1969.

Da hele denne flåten ble pensjonert i 2008, hadde flyene samlet 133 665 operative timer bak seg; de hadde vært i luften 5570 døgn – og fløyet jorden rundt 1713 ganger. De hadde landet i krigs- og katastrofeområder, brakt hjelpeforsendelser til nødstilte, og fløyet både forskere og kongelige til Antarktis. Det norske forsvarets Hercules-maskiner har aldri hatt ulykker av noen art.

Ikke før nå. Flyet som i går styrtet på vei fra Evenes, var et Lockheed Martin C-130J – en ny generasjon Hercules, som Norge kjøpte fire av i 2007. Det første, «Frigg», ble levert i november 2008, «Idunn» ble levert i juni 2009, mens de to siste «Siv» og «Nanna» ankom sommeren 2010.

Royal Air Force har oppgitt en ulykkesfrekvens for Hercules tilsvarende ett tap pr 250 000 flytime gjennom de siste 40 år, noe som gjør flyet historisk sett til den tryggeste maskinen RAF opererer.

I Europa ellers har Hellas og Belgia mistet to fly hver, Spania ett, mens Italia har mistet tre, det siste så sent som i 2009 da en militær Hercules-maskin styrtet ved Galieleo Galilei-flyplassen i Pisa, rett etter take-off.

Hercules-flyene kan altså vise til en stolt tradisjon av sikkerhet og holdbarhet gjennom 58 år. I mer enn 60 land er flyene i daglig bruk, under noen av de mest krevende forhold. Det er bygget i overkant av 2200 fly, noe som gjør Hercules til den lengste, aktive militære produksjonsserie i internasjonal luftfartshistorie.

Derfor er ulykken i går en større gåte enn vanlig er når et fly styrter.

 

(Denne kommentaren er også publisert i VGs papiravis 16. 03. 2012)

Reklamer

Om Yngve Kvistad

*) Kvistadbonden er en historisk skikkelse, men også antagonisten i "Spelet om Heilag Olav", Olav Gullvågs olsokspel som hadde urpremiere på Stiklestad i 1954. Ut over det var min forfar neppe noe forbilde til etterfølgelse. Ikke er jeg bonde heller, selv om jeg har stor respekt for dem som orker å være det. Til daglig kommentator i VG, for tiden bosatt i Italia.
Dette innlegget ble publisert i Kommentar og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s