Kolossale film-myter

ROMA (VG) Det hele er en historisk misforståelse: Historien om Colosseum har lite med historiene om Romerrikets storslåtte ruin.

MYTEOMSPUNNET: Det er så mange historier om Colosseum at selve historien om bygget må vike for mytene. Foto: YNGVE KVISTAD

Neste måned skal bygget stenges helt – for første gang på 2000 år, sies det – og holde stengt i to år.

En omstridt privatfinansiert totalrestaurering i regi av en styrtrik skomaker tar mål av seg å bringe den fordums arena for gladiatorkamp, teater, henrettelser og annen folkelig atspredelse nærmere det opprinnelige.

Ved siden av Athens Parthenon er restene av amfiteatret i Roma den vestlige sivilisasjons mest ikoniske byggverk.

Skjønt sivilisasjon. Mens templene på Akropolishøyden representerer demokratiets fødsel, og med det ivaretagelse av enkeltmenneskets stemme, var Colosseum arena for noen av de skjendigste overgrep mot menneskeheten. Anslagsvis 700 000 menn og kvinner skal gjennom historien ha blitt frarøvet livet innenfor de 50 meter høye murene.

Det ellipseformede bygget på 24 mål over fire plan var med sin avanserte konstruksjon like fullt en av menneskets aller største bragder.

Sjøslag

Sceneteknikken alene må kunne kalles mer avansert enn ved Den Norske Opera, tiden tatt i betraktning.

SINNRIKT SYSTEM: Sceneløsningene i Colosseum var svært avanserte for sin tid. Under scenegulvet var det en labyrint av kanaler og passasjer. Slik kunne det vises faktiske sjøslag den ene dagen og gladiatorkamper den neste. Foto: YNGVE KVISTAD

Her kunne det beskues faktiske sjøslag den ene dagen, massakre av hebreere den neste, og aktiv fordøyelse av kristenmanns blod og annen løvemat den tredje. Mens vi fortsatt veidet geirfugl i nord, satt romerske arkitekter, ingeniører og byggmestre sammen og forente sin kompetanse i fullbyrdelsen av dette monumentale kunstverket.

Alt det dramatiske som har funnet sted innenfor og rundt ytterveggene her har rimeligvis bidratt til de mange mytene. Sauset sammen med vandrehistorier, misforståelser og bevisste løgner har fortellingen om Colosseum blitt farget av religiøse bearbeidelser, ideologiske tilpasninger og av populærkulturen, ikke minst.

Især Hollywood har servert oss historiske versjoner som mer er i slekt med den gode historie enn selve historien. Slik har godt fortalte forvrengninger blitt belønnet med Oscarstatuetter og gradvis forskjøvet fakta.

Keiser Nero

Den drøyeste – og seigeste etterplapringen, åpenbart – er gjentatt så mange ganger at selv italienere svarer «keiser Nero» når de blir spurt om hvem som bygde Colosseum.

DESPOT: I flere filmer kaster Nero (her fremstilt av Peter Ustinov) kristne romere til løvene i Colosseum. Men bygget ble ikke reist før flere år etter Neros død, av en helt annen keiser.Foto: Fra filmen "Quo Vadis", MGM 1951

I storfilmen «Quo Vadis» fremstilles han av selveste Peter Ustinov, en kunstner som gjorde historisk integritet til sitt mellomnavn. Cecil B. DeMille («I korsets tegn») skapte seg også en karriere som regissør av de store historiske og bibelske filmepos.

I begge disse overdådige dramaene er det kjernescener hvor den dekadente og brutale Nero underholder seg selv og andre med drap og lemlestelse av kristne martyrer nettopp i Colosseum.

Inferno

Malere har gjengitt omtrent samme motiv siden Caravaggios dager på midten av forrige årtusen. Og i kirkekunsten – den hadde et voldsomt oppsving under barokken – var det et begjærlig motiv å fremstille Nero idet han beordret forfølgelse av de kristne, som ifølge ham var ansvarlige for bybrannen i Roma i år 64.

Den forrykte Nero midt i et inferno, mens flammene slikker oppover Colosseums vegger, er en annen klassisk scene.

Det er riktig at Colosseum brant, men det var i år 217, da lynet slo ned og satte fyr på selve overbygget. Da Roma brant, var ikke Colosseum en gang bygd. Det skjedde først åtte år senere, fire år etter Neros død.

- RUIN: I mars må Colosseum stenges for helt nødvendige restaureringsarbeider. Foto: YNGVE KVISTAD

I

ROMA (VG) Mytene er mange. Også om selve navnet Colosseum.

En tradisjonell oppfatning er at det kommer fra størrelsen på det kolossale bygget. Men navnet Colosseum ble ikke vanlig før i middelalderen.

Første gang det dukker opp, er på 700-tallet, hos den engelske munken Beda – men da trolig som en lingvistisk misforståelse. Byggverket, som ble påbegynt av keiser Vespasian i år 72 e.Kr. og innviet i år 80, het opprinnelig Amphiteatrum Flavium.

Men om selve Colosseum ikke stammer fra Nero, er det sannsynlig at navnet gjør det. Ved siden av teatret, mot Forum Romanum, sto det en 40 meter høy statue i forgylt bronse av keiseren som han i all beskjedenhet hadde fått reist over seg selv. Fundamentet finnes fortsatt. Denne kolossen, som etter Neros død ble viet til solguden, er trolig opphavet til navnet Colosseum.

 

II

ROMA (VG) – Hill Cæsar! De som straks skal dø, hilser deg! – Morituri te salutant!

Slik hilste de brave menn sin keiser ved åpningen av gladiatorkampene hvor kun den beste gikk seirende ut – med livet i behold.

Men også dette er en klisjé, viderebrakt i film og litteratur.

Gladiatorene var langt fra noble krigere som gikk til dyst med et elegant motto på leppene. De var slaver, forbrytere og voldsmenn.

Blant de 16 000 gladiatorer som levde for å slå i hjel sin neste, var det knapt noen Spartacus eller andre rettferdige rebeller.

Gladiatorene ble sjelden mer enn 22 år, mens den gjennomsnittlige levealderen var rundt 50. Pikant nok ble enkelte gladiatorer kjøpt fri av romerske overklassekvinner og holdt som sexslaver, bokstavelig talt, men de fleste ble solgt tilbake til kampformål når fruene gikk lei.

III

ROMA (VG) Det veldige amfiteatret ikke bygd for å underholde massene.

Colosseum ble bygd for å temme massene.

Befolkningen var lettantennelig, og kunne fort manipuleres til revolt. De var sultne både på mat og spenning. Keiserne holdt folk i age ved å gi dem brød og sirkus – gratis.

Inntil 80 000 tilskuere i slengen kunne underholdes og bevertes. Et system med talonger som anga sitteplasser, 80 seterader og 76 nummererte innganger, gjorde at Colosseum raskt kunne fylles og tømmes. Store arenaer verden over benytter stadig det samme uovertrufne prinsipp.

Keisere som vendte hjem fra krigen kunne feire seire med leker og lemlestelse av krigsfanger i 123 dager. Andre brukte festivaler i Colosseum til å vende fokus vekk fra tap og nederlag. I 523 fant den siste kampen mellom gladiatorer og ville dyr sted.

 

IV

ROMA (VG) Italia har ikke bare definert filmen. Filmen har også definert Italia.

En hel rekke kjente filmer er spilt inn – helt eller delvis – i Den evige stad, og Colosseum har vært en ikonisk markør i filmkulissen Roma. «Quo Vadis» og «I korsets tegn» utspiller seg i selve bygningen.

Hit kommer også Audrey Hepburn og Gregory Peck i «Prinsesse på vift».

Den berømte finalen i Bertoluccis gjennombruddsfilm «Il Conformista» finner også sted her, mens Simon «Helgenen» Templar og James Bond bare råkjører forbi.

Colosseum er hjertelig til stede i den fornøyelige «En amerikaner i Roma», her har Bruce Lee slått gørra ut av Chuck Norris i «Way of the Dragon» og Russell Crowe slo seg også opp her i «Gladiator» – riktig nok i en dataanimert versjon av bygget. «Spartacus», derimot, er innspilt i La Mancha, Spania.

 

V

ROMA (VG) Restaureringen av Colosseum blir den mest omfattende på 1500 år.

Skomilliardæren Diego Delle Valle har stilt 25 millioner euro (ca. 200 mill. kr.) til rådighet for restaureringsarbeidet. Til gjengjeld får han trykke sin firmalogo på billettene til de seks millioner besøkende som hvert år kikker innom Colosseum.

Men viktigst er at han får bruke profilen av ruinen eksklusivt i markedsføringen av egne produkter i 15 år. Vernemyndigheter, konkurransetilsynet, statsadvokaten i Roma samt ulike forbrukerorganisasjoner og fagforbund har advart mot en privatisering av Italias verdensarv. Romas borgermester, Gianno Alemanno, mener imidlertid det ikke er noen vei utenom. Senest i julen falt store marmorbiter ned fra veggene. En restaurering er nødvendig, og Roma by har ikke råd til å ta den regningen alene.

 

VI

ROMA (VG) En nordmann er den eneste som i vår tid har spilt inne i Colosseum.

Kjente og kjære størrelser fra den internasjonale musikkhimmelen har alle spurt om, men fått nei til, å spille konserter inne i selve teaterruinen.

De er blitt henvist til området rundt, og store artister som Ray Charles (2002), Paul McCartney (2003), Elton John (2005) og Billy Joel (2006) har opptrådt med Colosseum som bakteppe.

På 1830-tallet ble interiøret restaurert og rekonstruert etter at det gradvis var blitt fjernet fra 1400-tallet og utover.

I 1835 tok den norske fiolinisten Ole Bull seg inn i Colosseum sent en kveld.

Han stilte seg opp midt i amfiteatret, der den enorme scenen en gang hadde vært. I lyset fra måneskinnet ga den 25-årige nordmannen en solo fiolinkonsert for et hundretall tilfeldig forbipasserende.

 

VII

ROMA (VG) Når Colosseum faller, går verden under, forlyder ordet.

Men også det ordtaket er en kolportert misforståelse. Fra antikken er man kjent med profetien: «Quamdiu stat Colisæus, stat et Roma; quando cadet colisæus, cadet et Roma; quando cadet Roma, cadet et mundus.»

På norske Statsbygg sin hjemmeside er dette oversatt som: «Så lenge Colosseum står, vil Roma bestå; når Colosseum faller, da faller også Roma».

Poeten lord Byron skrev et helt dikt basert på denne misforståelsen; Childe Harold’s Pilgrimage.

Det er den engelske munken Beda som har oversatt coliseus med Colosseum og dermed gitt navn til bygget. Men på latin er dette et maskulint substantiv som henviser til det gigantiske monumentet av Nero/solguden som sto ved siden av Amphiteatrum Flavium. Den har falt for lengst, og er smeltet om.

VG 21. februar 2012

Reklamer

Om Yngve Kvistad

*) Kvistadbonden er en historisk skikkelse, men også antagonisten i "Spelet om Heilag Olav", Olav Gullvågs olsokspel som hadde urpremiere på Stiklestad i 1954. Ut over det var min forfar neppe noe forbilde til etterfølgelse. Ikke er jeg bonde heller, selv om jeg har stor respekt for dem som orker å være det. Til daglig kommentator i VG, for tiden bosatt i Italia.
Dette innlegget ble publisert i Italia og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s